Screening
Screening for tarmkreft og koloskopi
Tarmkreft er en av de få kreftformene som kan stoppes før den i det hele tatt blir kreft. Denne artikkelen forklarer to ting: om du har rett til gratis screening, og hva som skjer dersom prøven er unormal.
Hvorfor screening virker
Nesten all tarmkreft begynner som en liten polypp som endrer seg langsomt over flere år. Nettopp de årene er muligheten: fjernes polyppen ved koloskopi mens den fortsatt er en polypp, oppstår kreften aldri.
Det skiller seg fra de fleste kreftscreeninger. De fleste programmene kan bare finne kreft tidligere. Screening for tarmkreft kan hindre at kreften dannes.
Hvem har rett til gratis screening
Taiwans helsemyndighet utvidet programmet i januar 2025:
- 45 til 74 år: en gratis avføringsprøve for skjult blod annethvert år.
- 40 til 44 år, dersom en forelder, et barn eller et søsken har hatt tarmkreft: også annethvert år.
Prøverør kan hentes på enhver klinikk eller ethvert sykehus med avtale med helsetrygden, eller i forbindelse med lokale screeningtilbud.
Slik virker avføringsprøven
Prøven leter etter blod i avføringen som ikke kan ses med det blotte øye. Polypper og svulster blør lett fra overflaten, og selv svært små mengder oppdages.
Prøven er enkel: ingen kostrestriksjoner, ingen faste, og prøven tas hjemme. Når du har røret, tar du en liten mengde avføring fra et tørt sted, følger veiledningen og leverer røret tilbake.
Hvis prøven er positiv
Dette er artikkelens viktigste avsnitt.
En positiv avføringsprøve må følges opp med koloskopi. Blant dem med positiv prøve viser omtrent én av tjue seg å ha tarmkreft, og enda flere har polypper som ennå ikke er kreft. Undersøkelser viser at de som tester positivt uten å få utført koloskopi, har klart høyere risiko for å dø av tarmkreft.
En positiv prøve betyr ikke at du har kreft. Hemoroider, polypper og betennelse kan alle blø. Men nettopp fordi de ikke kan skilles fra hverandre ut fra prøven alene, er en koloskopi nødvendig for å se direkte. Det er den eneste måten å få visshet på.
Slik foregår en koloskopi
Legen fører et tynt, bøyelig instrument med kamera inn gjennom endetarmsåpningen og undersøker slimhinnen i hele tykktarmen. Ses en polypp, kan den som oftest fjernes med én gang, slik at undersøkelse og behandling skjer i samme omgang.
Mange er redde for smerter. Sykehuset tilbyr koloskopi i sedasjon («smertefri»), som foregår med vurdering og overvåking av en anestesilege, og der du ikke merker noe. Om det passer for deg, og hva det koster under helsetrygden, kan drøftes i poliklinikken.
Tømming før undersøkelsen
Dette er den delen som mest avhenger av deg, og den som oftest undervurderes.
Tarmen må være ren nok til at legen kan se slimhinnen. Er det avføring igjen som sperrer for utsynet, kan små polypper overses, og undersøkelsen er bortkastet. Sykehuset deler ut tømmingsmiddelet og kostveiledningen. Følg tidspunkter og mengder nøyaktig. Blir tømmingen ikke gjennomført eller avbrytes den, betyr det som regel at undersøkelsen må gjentas en annen dag.
Bruker du blodfortynnende eller diabetesmedisin, eller har du andre kroniske sykdommer, så si fra før undersøkelsen, slik at medisinen kan justeres.
Hvor ofte skal den gjentas
Det finnes ikke ett svar. Intervallet avhenger av funnene denne gangen: om det var polypper, hvor mange, hvor store, og hva vevsprøven viste. Var alt normalt, kan intervallet være langt; ble visse typer polypper fjernet, må kontrollen være tettere.
Følg intervallet legen din angir når svaret gjennomgås, og skriv det ned. Det glemmes lett etter noen år.
Har du symptomer, skal du ikke vente på screening. Vedvarende endring av avføringsmønsteret, blod i avføringen, uforklart vekttap eller blodmangel bør undersøkes direkte. Screening er for personer uten symptomer; har du symptomer, trenger du en diagnose, ikke en screeningprøve.
Hver pasient er forskjellig, og denne artikkelen gir bare generelle prinsipper. Dine egne undersøkelser og din behandling skal følge rådene fra legen din.