Å forstå tykk- og endetarmskreft

De fleste blir helt tomme i hodet første gang de hører denne diagnosen. Artikkelen har et enkelt formål: å hjelpe deg med å forstå noen grunnleggende ting, slik at du kan stille nyttige spørsmål neste gang du snakker med legen din.

Hva tykktarmen gjør

Når magesekken og tynntarmen har fordøyd og tatt opp maten, går resten videre til tykktarmen. Dens viktigste oppgave er å ta opp vann og gradvis gjøre et flytende innhold om til formet avføring.

Tykktarmen er omtrent halvannen meter lang: blindtarm, oppadgående, tverrgående og nedadgående kolon, sigmoideum og til slutt endetarm og anus. En svulst et annet sted gir andre symptomer og behandles annerledes — derfor legger legen din så stor vekt på hvor nøyaktig den sitter.

Slik utvikler kreften seg

De fleste kolorektale kreftformer begynner som en liten godartet polypp og endrer seg langsomt gjennom flere år. Fordi forløpet er langsomt, finnes det mulighet til å fjerne den ved koloskopi mens den fortsatt er en polypp.

At polypper dannes, henger sammen med alder, kosthold, overvekt, røyking, alkohol og manglende mosjon, og delvis med arv. Hos de fleste pasienter kan man ikke peke på én enkelt årsak. Bruk ikke kreftene dine på å bebreide deg selv.

Vanlige symptomer

• Endret avføringsmønster: forstoppelse, diaré eller vekselvis det ene og det andre.
• Blod i avføringen eller mørkere avføring.
• Tynnere avføring.
• Magesmerter eller oppblåsthet.
• Uforklart vekttap.
• Tretthet og blekhet på grunn av blodmangel.

Husk: tidlig sykdom gir ofte ingen symptomer i det hele tatt. Når symptomene er tydelige, er stadiet ofte mer framskredent. Det er nettopp derfor screening finnes.

Hvilke undersøkelser gjøres

Diagnosen krever som regel flere undersøkelser, hver med sin oppgave:

• Koloskopi — ser svulsten direkte og tar vevsprøve. Slik bekreftes diagnosen.
• Bildediagnostikk — CT eller MR, for å vurdere hvor langt svulsten har vokst, og om den har spredt seg til andre organer. Endetarmskreft krever som regel mer detaljert bildediagnostikk.
• Blodprøver — blant annet tumormarkører, først og fremst som sammenligningsgrunnlag før og etter behandling.

Hva stadiet betyr

Legen vurderer stadiet ut fra tre ting: hvor dypt svulsten har vokst i tarmveggen, om nærliggende lymfeknuter er påvirket, og om den har spredt seg til andre organer.

Stadiet former behandlingsplanen, men det er der behandlingen begynner, ikke hvordan den ender. To pasienter i samme stadium kan ha svært ulike forløp, avhengig av svulstens egenskaper og hvordan den svarer på behandling. Rett oppmerksomheten mot neste skritt framfor å lete etter overlevelsestall på nettet — de bygger på data samlet inn for flere år siden og er ikke beregnet for deg.

Hvordan behandles den

• Operasjon — hovedbehandlingen for de fleste. Ved siden av åpen kirurgi finnes kikkhullsmetoder som laparoskopi og robotkirurgi med da Vinci. Hvilken som brukes, avhenger av svulstens plassering og utbredelse og av din allmenntilstand.
• Cellegift — medisin som virker på kreftceller som kan ha spredt seg, men ennå ikke ses på bilder. Noen får den etter operasjonen, andre før.
• Stråleterapi — brukes særlig ved endetarmskreft, ofte sammen med cellegift, for å krympe svulsten, øke sjansen for fullstendig fjerning og redusere lokalt tilbakefall.
• Målrettet behandling og immunterapi — om det passer, avhenger av svulstens genetiske og molekylære undersøkelser. Derfor ventes det på vevs- og gensvar etter operasjonen.

Tre vanlige spørsmål

«Får jeg behov for stomi?» Ikke nødvendigvis. Det avhenger av hvor svulsten sitter, og om lukkemuskelen kan bevares. Det er også forskjell på en midlertidig og en permanent stomi; en midlertidig kan som regel legges ned etter noen måneder. Spør din egen kirurg om hva som gjelder for deg.

«Arver barna mine det?» Som regel ikke. Men ble du syk i ung alder, eller har flere i familien hatt sykdommen, kan legen din foreslå flere undersøkelser og tilby screening til slektninger.

«Kan jeg leve normalt under behandlingen?» Det kan de fleste. Arbeid, mat og mosjon kan i stor grad fortsette, med et litt tilpasset tempo. De konkrete begrensningene avhenger av behandlingen din.